Lumi Yoga Teachers Club Presenterer Yogaprofilen

Yogaprofilen Kenneth Mortensen

 

Navn: Kenneth Mortensen

Studio: KM Yoga (iFlyt Senteret, Kongensgt 11, Kristiansand)

Sted: Kristiansand (Samt Søgne og Vennesla)

Nettsted: kmyoga.no

Facebook: facebook.com/kmyoga

Hvorfor startet du med yoga?
Det virket på daværende tidspunkt som noe spennende, som jeg ønsket å utforske. Det har nok ligget latent i meg hele livet; søken etter noe mer, noe annerledes, noe dypere. Det ble små skritt i starten og aller mest fokus på å mestre utfordrende posisjoner. Det ga en drive etter å lære mer. På samme tidspunkt gikk jeg gjennom store omveltninger i egen tilværelse, blant annet solide ryggsmerter, og yoga ramlet ned foran nesa på meg og ble sakte men sikkert en nydelig samarbeidspartner på reisen videre.

Hvordan har din yogapraksis endret livet ditt?
Det må ses i sammenheng med hvordan overfladiske og materielle ting fikk mindre og mindre betydning, hvor jeg satte meg stadig mer inn i en større mening – med alt. Først og fremst hvordan har JEG det. Sånn egentlig. Hvilket liv lever jeg og hvilket liv ønsker jeg å leve. Hvordan behandler jeg meg selv og hvordan behandler jeg andre. Ikke bare de nærmeste, men alle. Alle jeg kommer i kontakt med. Innsikten og perspektivet ble økt på hvordan alt liv er tilknyttet. At  henger sammen og alle er like mye verdt. Ingen unntak.

Min egen personlige utvikling står aldri stille, og det lekker ut i egen yoga praksis og måten å undervise på. Hva som gis videre. Det er alltid personlig. Jeg er nok som en slags kanal, dvs det er på en måte ikke ‘mitt’ eller ‘meg’ som gir. Det som kjennes autentisk riktig, det som resonnerer der og da, det som inspirerer, det er hva som fokuseres på og hva som gis videre. Jeg kan ikke styre hvordan det treffer andre eller om eller hvordan det eventuelt resonnerer. Om jeg har for mye fokus på hvordan noe skal tas imot av andre, om det ‘blir likt eller anerkjent’ så blir det feil vinkling og mer i fra et ego-senter.

Når jeg lander på matta, virkelig skaper plass til å være fullstendig der og da, kan jeg stoppe helt opp og virkelig kjenne etter. Hva har jeg behov for av fysiske øvelser der og da. Gitt tidligere skader og særdeles mye smerter i rygg på daglig basis, så er det konstant behov for å lytte innover. Være obs på hva som trengs.

Dette forsøker jeg å ta med meg ut i hverdagen i tillegg, både fysisk og mentalt. Stoppe opp og lytte etter en slags indre stemme. Noe som vet. Det blir mer autentisk, rått og ekte. Yoga praksisen på matta hjelper meg å ikke gjemme meg. Slutte å flykte fra noe jeg ikke skulle ønske å ta innover meg, det være fysisk smerte eller annet. Yogaen lærer meg å være til stede i det som faktisk er reelt. Godta, ikke nødvendigvis like, men anerkjenne at slik ER det. Og derfra være mye bedre rustet til å ta sunne og konstruktive valg.

Ikke minst også bedre rustet til å både møte meg selv der jeg er, og på samme måte andre mennesker. Mer nakent og ekte. Dømmer jeg meg selv hardt underveis, slik normalen i samfunnet ofte er, så kan jeg banne på at jeg dømmer andre på veien samtidig. Å være raus overfor meg selv lekker over i hvordan jeg møter andre.

Fortell oss om din yogalivsstil
Det er viktig for meg å ikke være eller havne for mye under en en merkelapp. Jeg har stor respekt for yogaens tusenvis av år lange tradisjon, og hva som faktisk fungerer. Samtidig, så ønsker jeg aldri å følge noe slavisk, uten å samtidig lytte innover med hva som kjennes riktig.

Hva enn jeg gjør, må det resonnere. Det er ikke snakk om å fullstendig gå min egen vei eller skape min egen “yogamåte”. For å kunne autentisk gi noe videre, må jeg være dedikert og autentisk i det selv. Undervisningen må reflektere egen praksis. Egen livsstil. Jeg liker å møte mennesker, deres unike måte å være på. Jeg ønsker ikke å anbefale èn spesifikk yogastil eller èn spesifikk tilnærming. Jeg er tilhenger av flere tilnærminger, preget av stor nysgjerrighet. Slik er det både i egen yogapraksis og egen livsstil. Jeg har mange kilder å dra inspirasjon fra. Kan gjerne sammenligne det med religion. For min del er det aldri aktuelt å legge meg under en spesifikk norm eller tilnærming til en høyere makt. Alt kommer jo egentlig fra samme utømmelige kjærlighetskilde. Da ville blitt feil å kalle meg kristen, hindu, muslim eller buddhist for eksempel. Men, verdien som ligger bak alt sammen, er nydelig.

Hva er egentlig en typisk “yogi”? I vesten er det nok noe helt annet enn i India. For mange retningslinjer og normer vil bare bygge på lag med hvordan noe BURDE være, heller enn å bare VÆRE. Meg, med alle mine rariteter og skrullete idèer.

Jeg er ikke en typisk noe som helst.
Jeg praktiserer vinyasa flow, inspireres samtidig av den dedikerte Ashtanga praksisen, elsker yin, elsker å lage kreative nye flytende sekvenser, er preget av tai chi tilnærming fra mine dyktige lærere i Mexico, elsker å skrive, tegne, dansa salsa, elsker og forguder min sønn og familie og venner, og ellers flettes alt sammen på en måte som skaper inspirasjon i hverdagen. Både i hvordan livet leves, hvordan praksisen forekommer, som slettes ikke er statisk, men den er solid, og hvordan undervisningen brettes ut. På særdeles mye intuisjon.

Hva gjør deg til en god yogalærer?
Jeg må la spørsmålet synke litt. Jeg er ikke den største tilhenger av ordet “god”. Alle tar imot en undervisning på ulik måte. Jeg vil heller se på; hvordan er min evne til å møte andre mennesker der de er, å komme noe under huden på dem? Som igjen setter krav til hvor mye under huden jeg kan komme på meg selv først. Skrelle av de overfladiske lagene. Som ligger i uttrykket Ahimsa, som går dypt inn i hvordan jeg behandler både meg selv og de rundt. Som for meg er noe av grunnidèen med yoga. Jeg håper, og tror, at de aller fleste som trer inn i en yoga time hos meg, møtes med respekt og med et åpent sinn. Og du som møter opp kan kjenne at rommet er stort nok til at du kan være akkurat den du vil være. Du blir ikke bedømt utifra hva du gjør eller hva du klarer. Du blir forhåpentligvis inspirert til å yte mer enn du kanskje trodde du kunne klare. Først og fremst skal dette være en pause i hverdagen, et sted hvor du kan stoppe opp. Uavhengig av hva vi gjør fysisk og hva som mestres. Mestring er et krydder. Hva skjer når du ikke mestrer, hvordan ser du da på deg selv?

Pust, teknikk og holdning er svært viktig, for både å utvikle og tilrettelegge hverdagen i seg selv.

Samtidig har alle ulik inngang og ulik utgangspunkt, mål og motiv. Det respekteres fullt ut. Selvsagt kan ikke alt tilfredsstilles, men som sagt heller forsøkes det å skapes space til at du selv kan utforske innenfor gitte rammer.

Jeg vil si det slik at en av mine styrker er å være mottakelig. Også tørre å være sårbar i møtet med deg. Være i en sfære hvor jeg og du er fullstendig likeverdige. Slik at du føler deg trygg. Min største lidenskap i verden er kanskje det å skulle tappe inn i egen kreativitet. Det er noe av hva jeg ønsker å gi videre i mine timer. Og det kan kun skje innenfor trygge rammer, så alle kan utfolde seg i eget tempo.

Yogaprofilen Kenneth Mortensen

Hva er ditt mest minneverdige yoga-øyeblikk?
Da må jeg virkelig kjenne etter, for det er utrolig mange av dem. Jeg må nesten bare velge ett. Det var under min alle første teacher training i Mexico for en del år siden, da jeg fremdeles var usikker på om jeg hadde nok i meg til på kunne være lærer. Meg, yogalærer? Vanvittig tanke! jeg dro på denne utdannelsen, anbefalt av egen yogalærer Julia Rippel, først og fremst for å lære masse samt å utvikle egen praksis. Lite visste jeg at det ble et solid dykk inn i meg selv, inn i styrke og kreativitet på den ene siden, inn i usikkerhet og ut av komfortsonen på den andre siden. Utallige ganger ble vi kastet ut av komfortsonen, og hvilken læring det er i det!

En av disse for meg var å stå foran andre mennesker og snakke.

Alles øyne på meg var et solid hinder, fra barndommen av. Hvor jeg heller likte å være veldig usynlig. En form for selvfølelse var liksom aldri helt helet. Så det å stå foran andre mennesker og faktisk undervise, wow, det var en spektakulær tanke!

I en av timene skulle alle stå opp foran de andre og si noe om hva vi vi var redde eller engstelige for. Rammene var trygge. Nervøsiteten sank inn. Som om deler av kroppen frøs til is. Lett skjelving. Svette. Alle øyne på mitt vesen. Sterke krefter i meg ville stanse hele seansen, ha alt bort, løpe, rømme! Umiddelbart virket det som om en giftig kraft i magen brølte ut, du er ikke god nok, du er ikke god nok! Ett eller annet oppgulp fra gammelt av, som ble tydeligere og tydeligere. Og jo tydeligere dess mindre kraft fikk den, fordi den ble brakt frem i lyset.

Der og da, istedenfor å rømme, lot jeg bare alt være. All ubehag fikk lov til å ta sin plass. Istedenfor å kikke ned og late som ingen så på meg, kikket jeg inn i øynene på alle rundt. Èn og en. Det var ubetydelig hva jeg sa. Hva som var verdifullt var å tillate meg selv å være til stede. Tillate alt å være. All ubehag. For meg et magisk øyeblikk og utrolig verdifullt. Det er også et bevis på at min barndom, hva enn som er tatt med meg av smerte oppigjennom, er akkurat slik det skal være. Og gir meg en enorm kraft som både menneske og yogalærer. Gjennom dette evner jeg å se mer, og ha et større perspektiv. Fremdeles før en yogasession så dukker det opp en liten nervøsitet. Jeg elsker den, for det hjelper meg å aldri glemme hvor jeg var.

Hvordan får du din yogapraksis til å passe inn i hverdagen?
Noe som har ligget latent siden jeg var ung, er en svakhet i korsryggen. Etter mange års arbeid foran en pc, hvilket igjen betydde mange timer per dag tilbrakt på en stol, så førte det til at ryggen til slutt sa stopp. Flere prolapser kom på løpende bånd, og det ble tvingende nødvendig å endre hverdagen. Dette var også noe av grunnen til at yoga fikk mer og mer plass, fordi de avlastende øvelsene ble uvurderlige. For meg handler det ikke om å prøve å få praksisen til å passe inn, det handler om at det skjer av seg selv. Både fordi jeg elsker praksisen, også fordi det er det må til for å ha en fungerende rygg. Daglig terapi i form av fokus på pust og varierende øvelser er hva som fungerer. Samtidig, mentalt, liker jeg ikke å fokusere for mye på smertene, og at en skadet rygg skal ta for mye plass. At det skal skapes en identitet ut av det, at jeg èr ryggen min. Det er en heftig jobb, å komme seg ut av den identifikasjonen, men det må til. Hverdagen består av veldig mye bevegelse, i ulike former. Som tidligere nevnt, er det ikke en firkantet struktur over det hele. Jeg gjør det som er nødvendig, der og da. Jeg liker å planlegge, men det aller meste må tas intuitivt. Som regel landes det på matta, uten en spesifikk mål og mening, og der kan jeg èn dag bare sitte eller ligge og puste, mens en annen dag preges av en lang flytende sekvens.

Hva gjør du når du ikke praktiserer yoga?
Jeg elsker kroppsvekt øvelser. Både for å bygge styrke og stabilitet, og for hvordan det kjennes underveis. Liker å utforske, liker å bli utmattet. På sett og vis kan det virke motsatt av en yogapraksis som er preget av ro, harmoni og stødig rolig pust. Men jeg tar yoga følelsen med meg overalt, først og fremst for å vite at jeg har kontroll hele veien. Teknikk og holdning er essensielt. Utenom dette liker jeg å skrive. Ulike former for tekster, enten bare for meg, eller for sosiale medier i sammenheng med ulike bilder. Det er et fantastisk verktøy for elevene til å se mer av hvem jeg egentlig er. Jeg liker å se det samme med egne lærere, at de kan tørre å være gjennomsiktige og autentiske. Jeg liker å se dem dele fra hvem de er, også utenfor en yogatime.

Ellers tilbringer jeg tid sammen med min sønn, og vårt bånd er unektelig sterkt.

Har du noen visdomsord du vil dele med oss?
Hmm. Ikke visdomsord, men bare en tanke. Se deg selv i speilet. Hvor lenge kan du se på deg selv uten at du begynner å dømme? Kan du gå litt forbi huden og utseendet ditt og inn i hvem du egentlig er?

Og hvis du så begynner å dømme, kan du la det være okay at det skjer? Kanskje spørre deg selv hvor tanken kommer fra, uten å dømme deg selv enda en gang for at du dømmer?

Hva vil du si for å motivere andre til å begynne med yoga?
Hvis du vurderer å begynne, ikke tenk for langt frem. Gå på en time. Hopp i det. Kjenn etter hva det gir deg. Kan du samtidig være tålmodig? For min del tok det tid før jeg ble dedikert. Kan du gi deg selv tid? Dessuten finnes det utallige lærere og stiler av undervisning, det må utforskes. Prøv ut! Husk at du skal aldeles ikke være verken mobil eller sterk eller utholdende før du starter. Yoga er for alle. Alle aldre, alle kroppsfasonger, alt. Ingen unntak. Alt kan modifiseres.

Yoga er ikke nødvendigvis yoga slik du ser på instagram. Det skal være DIN unike praksis, og ingen kan fortelle deg at noe burde være slik eller slik. Det er en praksis du må skape selv.

For min del gir det meg verktøy til å kunne virkelig stoppe opp i hverdagen. Stresse ned. Være til stede. Være meg. Mer overskudd, avlastede vondter i kroppen, et roet sinn, inspirasjon i hverdagen og mye mye mer.

Noe annet du vil dele med oss?

Yes. Kan du gjøre én god gjerning for en person rundt deg i dag? Fremmed eller kjent, ingen betydning. Hvis alle bare visste hvilke ringvirkninger det ville få. Det går ikke bare i hjertet på mottaker. Ikke bare på giver. Men også på andre i umiddelbar nærhet som observerer.

Peace 🙏🏽

Alle bilder levert av Kenneth Mortensen

Er du yogalærer og vil være med i Lumi Yoga Teachers Club?

Les mer vår Lumi Yoga Teachers Club her>>