Mitt grunnkurs i yoga, yoga basic, hos Tønsberg Yoga er fullført

Har du ikke lest om Elins første yogatime, så finner du et her>>

Har du ikke lest om Elins andre yogatime, så finner du det her>>

Har du ikke lest om Elins tredje og fjerde yogatime, så finner du det her>>

Har du ikke lest om Elins femte og sjette yogatime, så finner du det her>>

I helgen som var, var det drop in time med Daniel Rama. En internasjonal yogalærer fra Canada, en håndbalansespesialist som hadde timer og workshops her i Tønsberg. Jeg er så utrolig glad for at jeg meldte meg på timen på fredag og workshopen på søndag, selv om jeg var den eneste fra nybegynnerkurset der. Daniel var så jordnær og menneskelig, at det å være helt nybegynner på et sånt type kurs, gjorde absolutt ingenting! Det var mye jeg ikke fikk til, men det gjorde ikke noe. Han kom bort til meg og hjalp meg med det jeg fikk til, og han veiledet meg på hvordan jeg skulle få til det jeg ikke klarte.

Jeg har aldri sett en person med mer kroppskontroll en det Daniel har. Han gikk rundt å hjalp oss med posisjonene våre og veiledet oss godt igjennom timene. Jeg storkoste meg, det var den morsomste og mest innholdsrike helgen jeg har hatt på veldig lenge. Jeg gikk rundt med et stort glis hele helgen!

Nå har jeg gjennomført disse 8 timene på nybegynnerkurset på Tønsberg Yoga. 8 timer i seg selv er ikke mange gangene, men de har gjort så utrolig godt. Jeg praktiserer jo også hjemme, med det jeg har lært av asanas nesten hver dag, og jeg er så glad for at jeg ble introdusert for yoga. Det kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt i livet mitt. Hodet mitt har roet seg, jeg klarer å fokusere bedre og ikke minst så er det gøy! Jeg har flere gleder i hverdagen nå, som jeg tar med meg videre til neste dag, og neste dag der igjen.

Det var en tid hvor jeg ikke så, eller fant glede i noen ting, jeg var bare en passasjer i mitt eget liv. Jeg jobbet og jobbet, dagene gikk i ett, den ene dagen lik som den andre. Til slutt sa det stopp og jeg møtte en vegg. Kroppen verket, og energien var ikke til stede i det hele tatt. Jeg gikk på autopilot.

Jeg har gått mye i terapi de siste årene, kognitiv, metakognitiv og til diverse andre terapeuter, for veldig mye. Det har hjulpet- Ja, men jeg føler jeg først nå får brukt det jeg har lært, i hverdagen. Nå skjønner jeg hva alle har snakket om, at det blir bedre, jeg må bare gi det litt tid og være tålmodig. Jeg har skjønt det nå. Når jeg gjør yoga, stilner alle tanker i hodet og jeg er i ett med kroppen og sinnet. Jeg er ikke på autopilot når jeg gjør yoga. Det gir meg en så enorm ro. Så mye, at jeg begynte å gråte midt i en time når vi lå i savasana.

Jeg vet ikke hva det kom av, plutselig begynte jeg bare å gråte. Kanskje jeg kom til et sted i sinnet, hvor jeg kjente fullstendig ro for første gang, kanskje var det mange underliggende tanker som ulmet under overflaten. Kanskje jeg var på mitt mest sårbare. Jeg føler meg veldig sårbar når jeg ligger der på ryggen med lukkede øyne. Jeg ble ikke redd eller skremt av denne følelsen, heller undrende og måtte sette meg opp og åpne øynene. Det hele var veldig rart, men jeg er glad for at jeg opplevde det, hva det enn var.

Yoga er for alle. Det er ingen slike klikker, som man finner i andre miljøer, som for eksempel ridning, som jeg har drevet med siden jeg var liten jente. Der du omtrent ikke blir sett  på, eller snakket til- hvis du ikke har den dyreste hesten på stallen, den typen hest, det mest fancy utstyret, eller ikke praktiserer den eller den ridegrenen. Det er helt utrolig hvordan folk kan oppføre seg. Vi har jo en felles lidenskap- Hesten.

Derfor mener jeg at yoga er for alle. Du kommer inn i rommet, du er en del av det som skjer med en gang. Samme om du kommer inn, prøver å være stille, døra smeller igjen bak deg og alle snur seg. Dette skjedde selvfølgelig meg, men jeg fikk masse smilende ansikter, klem og en deilig kopp med te=) Vi har en felles lidenskap- Yoga.

Jeg går ikke lenger på autopilot og jeg er ikke lenger en passasjer i mitt eget liv. Jeg er tilstede i dagen, det som er nå, og kan bruke den slik som det var ment at jeg skulle gjøre, fra starten av. Ikke med uvisshet, mørke, og må-skal-burde, men med nytt lys, forventninger, ro og glede.

Elin Finne